Ny autonom fôringsløsning gir bedre tilvekst og mindre fôrspill

Published: 04. jun., 2020

CageEye-systemet tar i bruk kunstig intelligens og hydroakustisk sensorteknologi i kombinasjon med biologi- og miljødata.

– Systemet tar egne beslutninger om når og hvor mye fôr fisken trenger, basert på tilgjengelige data og objektiv analyse av fiskens adferd og appetitt, forteller daglig leder i CageEye, Bendik S. Søvegjarto.

– Sensorene observerer hvordan fisken beveger seg i merden. Dermed vet systemet nøyaktig når fisken er klar for fôring, og når måltidet burde avsluttes. CageEye-systemet gjenkjenner adferdsmønstre og tilpasser fôringen i sanntid til fiskens appetitt under hvert enkelt måltid ved bruk av maskinlæring.

– Laks har et enormt vekstpotensial. Vårt mål er å fôre nøyaktig i forhold til fiskens appetitt ved hvert enkelt måltid, for å ta ut det maksimale vekstpotensialet hver eneste dag gjennom en hel produksjonssyklus, uten at fôr går til spille. I stedet for å fôre sei utenfor merden, skal hvert eneste kilo fôr gå til å produsere så mye laks som mulig.

Autonom fôring er fremtiden for oppdrettsfisk. Datamaskinen gjør jobben i samspill med operatøren.

– Ved manuell fôring ved hjelp av undervannskamera må man tolke og behandle store mengder data. Fôringsansvarlige må avgjøre når det er riktig å starte, tilpasse eller stoppe fôringen. Dette gjør de hver eneste dag, hundrevis av dager i strekk.

  • Å bruke undervannskamera er som å se gjennom et nøkkelhull for å forstå hva som skjer på den andre siden. Mens et kamera ser 1-3% av merden så kan vi observere rundt 70%.

– Laksefôring er komplekst. Det kan sammenlignes med å spille sjakk; Fôrere må analysere hele situasjonen og gjøre vurderinger – gjerne på 10-12 merder samtidig. På et vis spiller de tolv sett med simultansjakk. Mennesker har ikke kapasitet til å observere millioner av mønstre på en time, og ta den samme beslutning her gang. Maskinen vil derimot aldri ha en dårlig dag, være ufokusert eller ha behov for pauser.

Riktig fôring reduserer fôrspill, begrenser fôrkostnader og ressursbruken for oppdretterne. Fisken nyter også godt av dette. Den går aldri sulten, og det blir mindre konkurranse om fôret i merden. Laksen kan spise seg mett og så lenge den vil, som igjen fører til at veksten akselereres.

Forbrukerne kan dermed få tilgang til mer rimelig protein, da raskere tilvekst fører til kortere produksjonssykluser. Dette vil i sin tur bety at oppdrettere kan øke antall produksjonssykluser fra nå og frem mot 2050, og flere måltider kan bli produsert. Ved å redusere tiden fisken står i sjøen, reduserer man risiko for dødelighet og sykdomsutbrudd, som gir et potensiale for økt slaktevolum.

– Vi må optimalisere produksjonen for å svare på den globale etterspørselen etter sunn og bærekraftig mat, en etterspørsel som trolig vil dobles innen 2050 når verdens befolkning når rundt 10 milliarder, sier Søvegjarto.

Autonom fôring kan gi 10 % bedre fôrutnyttelse, både ved å redusere fôrspill og ved å forbedre tilvekst.

Nye arbeidsplasser kan bli etablert, både direkte i form av voksende oppdrettsselskaper og indirekte gjennom fiskeforedling, salg og distribusjon. Blå sektor kommer til å være en sterk drivkraft for økonomisk vekst i tiårene fremover, både i industriland og utviklingsland.

– Ved å forbedre økologien og bærekraften innen matproduksjon kan vi skape arbeidsplasser, bekjempe fattigdom og produsere mat til en voksende verdensbefolkning. Dette gjør vi på en ansvarsfull og respektfull måte samtidig som vi beskytter miljøet, og forbedrer fiskens helse og velferd, sier Søvegjarto avslutningsvis.